Ishavsveteranen

Det har opp gjennom tida vært mange her oppe som har fortjent den betegnelsen, men pr. dags dato er det vel bare en som fyller kriteriene fullt ut.

På framsida av stasjonen, ved siden av nedbørspotta står det et digert hvitt dyr som fort kan bli tatt for å være en nysgjerrig isbjørnunge, og flere ganger har jeg tatt meg i å måtte kikke flere ganger for å slå fast at det ikke er det. Nanuk som nå har rundet 11 år har tilbrakt hele livet sitt her oppe som heltidsansatt bjørnevakt, sporadisk trekkdyr og trivelig turkamerat.

Han tilhører den lite utbredte hunderasen Hopski, som så langt det går an bringe på det rene må være en perfekt mix av grønlandshund, huski og muligens litt isbjørn. Hvis utseendet skal legges til grunn er det kanskje snakk om mye isbjørn....

Gamlingen begynner å bli litt preget av en tøff tilværelse og er lettere salrygget og akkurat passe hjulbeint. Alderen ser imidlertid ikke ut til å plage han mer enn at han også i sommer har bemerket seg med å jage bjørn på sjøen og delta ivrig i det som måtte dukke opp av muligheter for hissige slagsmål med de andre bikkjene.

Samtidig er han kronisk selskapssyk og når han kommer bort for å få kos er det viktig å ha bena trygt plassert på bakken. Når 50 kilo hopski er i støtet har en stuttjukk met. fullmektig lite å stille opp med.....