Ishavsveteranen

Det har opp gjennom tida vært mange her oppe som har fortjent den betegnelsen, men pr. dags dato er det vel bare en som fyller kriteriene fullt ut.

På framsida av stasjonen, ved siden av nedbørspotta står det et digert hvitt dyr som fort kan bli tatt for å være en nysgjerrig isbjørnunge, og flere ganger har jeg tatt meg i å måtte kikke flere ganger for å slå fast at det ikke er det. Nanuk som nå har rundet 11 år har tilbrakt hele livet sitt her oppe som heltidsansatt bjørnevakt, sporadisk trekkdyr og trivelig turkamerat.

Han tilhører den lite utbredte hunderasen Hopski, som så langt det går an bringe på det rene må være en perfekt mix av grønlandshund, huski og muligens litt isbjørn. Hvis utseendet skal legges til grunn er det kanskje snakk om mye isbjørn....

Gamlingen begynner å bli litt preget av en tøff tilværelse og er lettere salrygget og akkurat passe hjulbeint. Alderen ser imidlertid ikke ut til å plage han mer enn at han også i sommer har bemerket seg med å jage bjørn på sjøen og delta ivrig i det som måtte dukke opp av muligheter for hissige slagsmål med de andre bikkjene.

Samtidig er han kronisk selskapssyk og når han kommer bort for å få kos er det viktig å ha bena trygt plassert på bakken. Når 50 kilo hopski er i støtet har en stuttjukk met. fullmektig lite å stille opp med.....

Mørketid

Nå er det definitivt slutt på å se lyst på tilværelsen her oppe. Ikke fordi vi sliter med depresjon, men fordi dagslyset har blitt borte. Fram til forrige uke hadde vi noen timer med grålysning midt på dagen men nå er det jevnt over mørkt hele dagen.

Aktivitetsnivået har gått gradvis nedover etterhvert som dagene har blitt kortere og nå blir det mye indretjeneste på sofaen. Vaktene går som normalt men det skjer lite utenom de rutineoppgavene som må utføres. Faren for nye rekordforsøk i antall timer tilbragt i koma er overhengende....

Det lå an til et brudd på rutinen denne uka, helikopteret fra KV Svalbard truet med å stikke innom for å levere posten men tåka kom sigende og landingsforsøket ble avbrutt pga dårlig sikt. Sånn det ser ut nå kommer det ikke noe julekort før avløsninga er her.

Det ligger an til mannskapsbytte en eller annen gang tidlig i desember og jeg må vel innrømme at jeg kikker mer og oftere på kalenderen nå enn for noen måneder siden.

Tror det blir bra med ei julefeiring hjemme.....

Til julenissen

Når vi etterhvert har bikket over i november og det begynner å nærme seg hjemreise og juleferie er det et par viktige ting som må avklares for å unngå misforståelser. Det er med andre ord på tide og presentere ønskelista til jul i prioritert rekkefølge;

Eiko ønsker seg nytt hundehus! (se bilde) Her er det først og fremst fattern som må komme på banen.

Undertegnede ønsker seg en lang løpetur med bikkja! Her er det først og fremst Eiko som må komme på banen, eller vegen....

I tillegg ønsker jeg meg aqevitt og lefse til julemiddagen, en skitur med Ingrid og ikke minst en lang og god klem av kjæresten! For å spare skog og tid kan den siste presangen fortrinnsvis leveres uten innpakning:o)

Æ glær mæ.....