Stasjonsreven.....

.....som har tuslet rundt huset her i hele sommer og kost seg med en stor del av eggene til ærfuglene som lå og ruget febrilsk rundt veggene her har nå fått vinterpelsen. Han stikker fremdeles innom med jevne mellomrom, til stor og høylytt frustrasjon for bikkjene. Heldigvis for de som ligger og sover er det ikke hver gang de oppdager at han er innom....

Ærfuggeln har forlengst forlatt området men det ligger ennå igjen noen egg, i tillegg kan det vel hende at restene etter hundeforet utgjør et kjærkomment tilskudd i kosten for den lille eplekjekke krabaten. Må vel tilstå at jeg ikke helt skjønner hvordan de klarer å livnære seg her oppe i det store og hele. Gnagere finnes ikke og tilgangen på fugleegg er jo strengt sesongpreget men han ser ut til å være både kvikk og kjekk.

Paradokset er jo at den lille krabaten er hovedgrunnen til at det på 1800 og starten på 1900 tallet ble drevet en intensiv overvintringsfangst på Svalbard. Polarreven, eller eksistensen av den her oppe har på den måten bidratt til utallige historier om folk som med enkle midler har livberget seg her oppe i en eller flere sesonger, og ikke så rent få tragedier. Når mangelfull utrustning, skjørbuk eller isforholdene førte til at folk strøk med i isødet.

Helge Ingstad mente at det var et eksempel på kvinnenes makt at deres ønske om å gå kledd i pels førte til at menn i sin beste alder var villige til å reise opp hit til en definitivt usikker tilværelse for å tjene penger på en ettertraktet råvare.

For min egen del er vel kanskje mangelen på kvinnelig makt en viktig årsak til at jeg fikk lov til å reise......