I natt fikk vi besøk fra Polarinstituttet. De skulle innom og hente noen fuelfat de hadde stående i fjæra og gjennomføre noe vedlikehold på fyret som står borte på Koeferodden.
Været var glitrende og mens piloten fraktet fatene ett og ett over til Lance som lå på den andre sida av øya pga sjøgangen kom noen av de andre inn. Kokken stilte med vafler og kaffe halv tre om natta!
Etter et kvarters tid ble det oppbrudd, tåka kom sigende og piloten fikk det travelt med å få folk ombord før sikten ble borte. En liten time etter at de forlot og vi på stasjonen hadde tatt kvelden, utenom undertegnede som hadde nattevakt kom helikopteret tilbake. Før de hadde rukket å hente de som jobbet borte på fyret hadde Lance blitt pakket inn i tåka som etterhvert hadde spredt seg videre mot oss.
Det ble en ny runde med kaffe mens de ventet på at Lance skulle gå rundt til vestsiden der sikten ennå var bedre, og etter en stund kom de på radioen og ga beskjed om at de kunne ta imot det strandede helikopteret. Da var den siste obsen sendt og klokka begynte å nærme seg halv seks.
Tror piloten var gira på å komme seg avgårde, han brukte ihvertfall mye kortere tid på å komme seg i lufta enn de militære flygerne som har vært her før, men det kan jo hende at de sivile sjekklistene man skal igjennom før flyging er et par sider kortere enn de militære....
Uansett, alltid trivelig med besøk, og ikke minst greit at det sjer noe mellom obsene også på nattevaktene som har en tendens til å bli litt langdryge.
Mørketid
torsdag 9. juli 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar