Topptur

I dag var det fridag for kopen og etter å ha tatt igjen noen timer med søvn bar det ut på ski. Jeg, Chiefen og Mister (en av hopskiene, vår versjon av husky) gikk opp på Kollerfjellet som med sine enorme 304 meter er en av de høyeste toppene på Hopen.

Det begynte til fots, deretter hadde vi en etappe med råtten vårsnø ispedd noen barflekker, før vi oppe på platået kunne skøyte innover på skaren som var dekt av to centimeter styresnø. Været var glitrende og fortsetter det slik må det bestilles solkrem til velferdssjappa.

På toppen kunne vi skimte Edgeøya rett nord, og tanken om å ta en snartur med båt i sommer meldte seg..... "Det ligger jo og venter på oss rett der borte"!

Det var en del revespor oppe på fjellet men ingen ferske bjørnespor, noe som egentlig er like greit.

I morra er det Werenskjoldfjellet som står for tur, forutsett at været holder seg. Hvis ikke skal vel stampen fylles for helgerengjøring....

Opptur!!

I går fikk vi besøk av gutta i 330 skvadronen på Banak. Det ble en høydare på flere måter, noen mer bokstavelige enn andre...

De var ute på treningstur og kom fra Longyearbyen via Edge - Øya. De var litt forsinket så middagen ble sen, men definitivt verd å vente på!

Kokken serverte indrefilet av Reinsdyr akkompagnert av en vannvittig god blæbærsaus, som etter ymse tilbakemeldinger falt i smak hos flere enn undertegnede.

Etter endt foring kjørte vi utvidet åpningstid på Badelandet og det ble flere runder i henholdsvis badstu, sjøbadavdelingen og stampen. Sjefen på stasjonen, Jens, tok ansvar og posterte som bjørnevakt med base på taket av badstua.

Avlutningsvis ble det en runde med shopping på velferdssjappa, og postmester Bjørnstad måtte stemple sitt første postkort. Det finnes ingen bedre butikk på denne breddegraden!! Ihvertfall ikke med så fleksible åpningstider.

Dagen i dag har ellers forløpt rolig, jeg hadde dagvakt og har surret rundt med en colaboks i hånda store deler av dagen for å erstatte gårsdagens væsketap (det ble varmt i badstua!!). I morra har jeg fri, skal ikke på jobb før på lørdagskvelden, så hvis været blir brukbart blir det vel en liten tur på fjellet for å myse på landskapet.

Istid

I løpet av de dagene vi har vært har har drivisen seget sakte men sikkert nærmere vår side av øya og nå mangler det bare en tre fire hundre meter på at vi kan repetere en av bibelhistoriens store begivenheter, å gå på vannet.

På sørenden av øya ligger isen og stanger mot land, så nå kan Rudi Hytta benyttes som utgangspunkt for et kaffebesøk på Bjørnøya. Ihvertfall for et forsøk, muligens med overlevningsdrakt og en dose overmot. Det er sikkert forsøkt før av en eller annen strandet fangstmann, og med tanke på de historiene jeg har lest om de gamle overvintrerne her oppe så hadde jeg ikke blitt overrasket om noen også har gjennomført et slikt prosjekt.

Den eneste praktiske konsekvensen av å få iskanten opp i fjæra for oss, som er trygt plassert oppe på land, er at sjøbadavdelingen til "Hopen Badeland" har fått en noe kortere svømmebane. Ennå ligger vi imidlertid godt i overkant av den internasjonale standarden for 50 meters langbanebasseng så jeg tror vi berges!

Enn så lenge.....

Bamse!!!

Herved kan jeg slå meg på brystkassa og si at jeg har sett isbjørn! Det var riktignok gjennom kikkerten ca. 1,5 kilometer fra stasjonen, men Isbjørn var det like forbanna!

Tilsammen observerte vi seks bjørner i dag, men det er vel sannsynlig at det var snakk om en eller flere gjengangere.

Jens purret meg ved 10 tida i dag tidlig med beskjed om at de så bjørn fra stasjonen. Jeg brukte litt tid på å komme meg opp, hadde bare sovet en to tre timer etter å ha gått nattevakt, og da jeg etterhvert fikk market meg opp var bare en av de fire bjørnene som de andre hadde observert fremdeles synlig. Den hadde stø kurs sørover oppe i fjellsida en drøy kilometer bortenfor stasjonen. Det var en stor kar, og han bakset tungt i løssnøen. Han stoppet opp flere ganger og ga ikke inntrykk av at han hadde det travelt.

De andre hadde også sett ei binne med to unger omtrent like lagt nord for stasjonen som hadde gått ned fra fjellet og ruslet videre nordover i fjæra.

I kveld var det kokken som på nytt oppdaget to bjørner som surret rundt i fjæra ca. en kilometer sør for stasjonen. De ble borte bak en odde, men etter en stund dukket den ene opp igjen og etter kursen å dømme var han på tur mot Rudi hytta på sørenden av øya.

Ellers har dagen gått med til litt matlaging, har vært vikar for kokken som hadde fri i dag. Litt senere gjennomførte jeg ei lita treningsøkt på Hopens jern og løpelab. "Sats" kan bare gå og legge seg. Jeg har vært innom mange treningsrom av ymse kvalitet men dette står til en klar åtter på en skala fra en til ti.

Til slutt er det bare å slå fast at Hopen Met har Ishavets og garantert Norges tøffeste håndmanualer!!! (se fotodokumentasjon i margen!!!!)

God natt til alle sammen fra en oppglødd met fullmektig....

Rekapitulering

Forrige gang jeg var på Hopen var i slutten på juli i 2004. Mye er likt men en del ting har forandret seg. Kiosken og postkontoret er flyttet til naborommet. Gutta har fått tilgang til internett, noe denne blekka er et bevis på og årstida er enn så lenge definitivt en annen. I dag var det fridag, men mesteparten av dagen gikk med til gjennomgang av branninstruksen og gjennomføring av brannøvelse. Det hadde tatt fyr i stampen!!

Det var bare å hive seg rundt og rigge til brannpumpe, strekke slanger og slokke etter alle kunstens regler....

Når brannen var slukket, mannskapet telt opp og utstyret rydda vekk sto vi der med en til alles overraskelse full stamp med lunkent vann. Det eneste fornuftige da var å fyre opp, både i badstua og i stampen og ta debriefen i "Hopen Badeland".

At stampen er et glitrende utgangspunkt for å observere været var et pluss da jeg etter endt rundvask gikk på sommerens første nattevakt og skulle sende hovedobservasjonen klokka 0200 og ikke minst sende værmeldingen på mellombølge og VHF radio for eventuell skipstrafikk i området.

Før rundvasken rakk jeg og Kurt en liten snartur på ski og for andre gang gikk jeg Hopen på tvers. Første gangen var den før omtalte sommeren 2004. Øya har definitivt ikke blitt noe bredere siden forrige gang, og med to trekkvillige, om ikke bestandig samarbeidsvillige, "Hopskier" gikk det til tider radig i delvis råtten vårsnø.

Og nå?

Et nytt renere menneske som sitter og koper på radiorommet med susingen fra diverse mottagere i bakgrunnen.

En bra dag på jobb i ishavet.......

Kopen, endelig på Hopen!!

Da var vi framme. Vi har hatt det bra ombord på KV Svalbard men jeg må igjen understreke at det er suverent å ha fast grunn under bena. Noe jeg har gjort hver gang jeg har tilbragt mer enn noen timer ute i båt. Vi ble flydd i land med helikopter da øya var omsluttet av tett drivis, og Lynxen måtte gå flere turer for å få med seg folk og pikk pakk på land.

Sliter med litt senskader etter båtturen, huset står fremdeles ikke i ro. Etter fire fem timer på land går jeg ennå og sjangler så huet er vel fremdeles på sjøen, men det går seg vel til.

Nå er det foring, spent på hva kokken har stelt istand.

Kommer sterkere tilbake med oppdatering av posisjon og tilstand.

Avreise....?

Da er alt pakket og stablet i gangen oppe på værvarslinga mens vi som skal ut sitter og koper i kjelleren, mens vi venter på tilbakemelding fra Kystvakta. Båten skal etter sigende gå ved tre tida men ifølge de som jobber på huset betyr det en eller annen gang mellom 1500 og midnatt lokal tid. Det er meldt en del vind så strategien nå er å spise godt før avreise, holde seg våken til vi kommer et stykke ut fra kysten og så gå i dvale så lenge som mulig. Personlig har jeg en ambisjon om å tilbringe det neste døgnet godt plassert i bikka.

Turen oppover til Bjørnøya tar et døgn, videre til Hopen går det ca et halvt døgn til. Forhåpentligvis kommer vi oss på land i løpet av fredagen men det kommer alt an på været, den tida de bruker på å laste av folk og pikk pakk på Bjørnøya og ikke minst på isen. Hvis det ligger mye is rundt Hopen blir vi sannsynligvis satt på land med helikopter.

Så om et par døgn står det vel fire lett forvirra karer alene i fjæra der vi skal tilbringe de neste seks månedene i vårt private ishavsparadis.

Bare vi kommer oss ombord og avgårde......