Istid!

Mens vi var kommet godt ned i den tredje kaffekoppen i dag tidlig og det hadde begynt å lysne kastet jeg et blikk ut av vinduet, og der var den. Drivisen hadde kommet!

De siste ukene har vi studert iskartene med stor interesse og i løpet av de siste dagene har vi sett at isen begynte å sige nedover mot nordspissen på øya vår. I går hadde den kommet helt inntil nordspissen, og i løpet av natta hadde den seget videre sørover langs østsida av øya.

Jeg og Kurt tok en snartur opp på Werenskjoldfjellet før lunch i dag for å dokumentere herligheten, og kunne slå fast at det enn så lenge bare er snakk om små flak i begrensede områder, men de ligger der ujevnt fordelt hele vegen bort til Koeferodden. Når vi kikket videre nordover kunne vi imidlertid skimte iskanten, så lenger nord åpner det seg vel snart muligheter for ivrige polfarere.

Det er vel bare å vente i spenning og se om det dukker opp noen.......

Spinalbends....

Vet ikke hvor langt bakover den strekker seg, men for oss som har vært her i sommer er det satt en ny rekord den siste uka. I den kjente idrettsgrenen trykkfall, muligens for spesielt interesserte.

På tross av manglende publikumsoppslutning, av helt naturlige grunner, førte begivenheten til en tilnærmet entusiastisk diskusjon rundt middagbordet om meteorologiske fenomen.

I løpet av tre timer falt trykket med 8,4 hektopascal en ellers helt vanlig ettermiddag. Det var nesten så du kjente at lufta ble tynnere minutt for minutt. Selv om det ikke utløste noe ekstremvær var vi vel egentlig fornøyd med at vi var trygt plassert på land når begivenheten ble registrert.

En naturlig konsekvens av den dokumenterte begivenheten er at neste gang jeg våkner med lett skallebank en søndagsmorra skal jeg sjekke barografen før jeg deler ut noen tomme løfter om å innføre noen drastiske forandringer i livsstilen, det kan nemlig skyldes trykkfallsyke........

Travelt på "Hopen Heliport"

De siste dagene har heliporten på Hopen for alvor tatt opp kampen med Gardemoen når det gjelder trafikkavvikling! Til forskjell fra Gardemoen er vi ekstremt fleksible med tanke på ankomsttider, åpning av kafe og restaurant og ikke minst kan vi skilte med en uovertruffen fleksitid hos bakkemannskapet.

Der andre flyplasser skryter av regulariteten kan vi skilte med en uovertruffen irregularitet, noe vi ser på som et stort fortrinn innenfor luftfartsmarkedet.

Vi tar imot hvemsomhelst, nårsomhelst, utennoengrunnsomhelst!

Vil de ha mat og kaffe regnes det imidlertid som et pluss, og badstua fyres selvfølgelig ved behov......

Stasjonsreven.....

.....som har tuslet rundt huset her i hele sommer og kost seg med en stor del av eggene til ærfuglene som lå og ruget febrilsk rundt veggene her har nå fått vinterpelsen. Han stikker fremdeles innom med jevne mellomrom, til stor og høylytt frustrasjon for bikkjene. Heldigvis for de som ligger og sover er det ikke hver gang de oppdager at han er innom....

Ærfuggeln har forlengst forlatt området men det ligger ennå igjen noen egg, i tillegg kan det vel hende at restene etter hundeforet utgjør et kjærkomment tilskudd i kosten for den lille eplekjekke krabaten. Må vel tilstå at jeg ikke helt skjønner hvordan de klarer å livnære seg her oppe i det store og hele. Gnagere finnes ikke og tilgangen på fugleegg er jo strengt sesongpreget men han ser ut til å være både kvikk og kjekk.

Paradokset er jo at den lille krabaten er hovedgrunnen til at det på 1800 og starten på 1900 tallet ble drevet en intensiv overvintringsfangst på Svalbard. Polarreven, eller eksistensen av den her oppe har på den måten bidratt til utallige historier om folk som med enkle midler har livberget seg her oppe i en eller flere sesonger, og ikke så rent få tragedier. Når mangelfull utrustning, skjørbuk eller isforholdene førte til at folk strøk med i isødet.

Helge Ingstad mente at det var et eksempel på kvinnenes makt at deres ønske om å gå kledd i pels førte til at menn i sin beste alder var villige til å reise opp hit til en definitivt usikker tilværelse for å tjene penger på en ettertraktet råvare.

For min egen del er vel kanskje mangelen på kvinnelig makt en viktig årsak til at jeg fikk lov til å reise......

Høstbåt

Det begynner å bli en stund siden forrige innlegg noe som skyldes at det egentlig ikke har skjedd så mye nytt, og ihvertfall ikke noe spennende. Dagene har sklidd forbi i sitt eget tempo og det eneste som har skilt dem fra hverandre har vært snømengden som har økt gradvis.

Nå har vi imidlertid hatt noen travle dager! Høstbåten med forsyninger, KV Svalbard, kom i går noe som førte til en mangedobling av aktiviteten her oppe. Heldigvis var det brukbart vær, og i tillegg brukte de helikopter under lossingen noe som sparte oss for mye arbeid.

Først kom det en del post som ble fraktet innvendig før de begynte å fly med underhengende last. Det ble mange turer men det gikk overraskende kjapt. Det var bare så vidt vi rakk å laste av pallene og hive det inn i gangen foran kjøla før det neste lasset kom.

Når godset var trygt inne i hus gjenstod det en del rydding, noe vi strengt tatt ikke er ferdige med ennå, og det artigste, gjennomgangen av posten:o) Det kom både brev og ikke minst en dunge med leketøy som skal sikre aktivitetsnivået under resten av oppholdet og ikke minst når jeg kommer tilbake til fastlandet.

For min del var det vel de nye fjellskia som bidrog til det største gliset, og nå er de testet ut.

Smilet er på plass ennå!:o)