Helgetur til Bjørnebo

Etter mye gråvær begynte det å lysne i forrige uke, noe som klaffet perfekt med min og kokkens frihelg. Etter at den siste obsen var sendt på fredagen trødde vi kløven på Tyson, sekken på ryggen og la iveg nordover. Jens og Kurt slo følge opp til Kollerfjellet der det var innlagt drikkestasjon og en fantastisk utsikt. Sola var på tur ned i sjøen og Edge øya var synlig i bakgrunnen. Det ble mange bilder av folk i solnedgang.....

Etter endt tørsteslukking gikk de andre tilbake til stasjonen for å rekke 21 obsen mens jeg og Mats, kokken, fortsatte til Bjørnebo. Vi kom fram ved elleve tida og etter intensiv fyring, lange meningsutvekslinger og en solid kveldsmat krabbet vi i posen noen timer etter soloppgang!

Dagen derpå ble nettopp det, det ble en sen frokost. Dagen ble brukt til en tur langs fjæra bort til Nilebu samt en nærmere inspeksjon av flystripa ved siden av småhumpen som ble doset ut på 70 - tallet i forbindelse med oljeletingen her oppe. Kvelden gikk med til å bære materialer som Mats og Kurt hadde fraktet bortover med båt på fredagen.

I dag kom vi oss opp i litt mer høvelig tid og benyttet dagen til å legge ny kledning på vestveggen av hytta. Etter en tre fire timer med intensiv snekring framstod hytta som ny og vi kunne stolt motta fagbrev som tømrere, skrevet ut av Tyson som murret fornøyd i hytteveggen.

Utpå ettermiddagen var det bare å pakke sekken og rusle over fjellet tilbake til stasjonen. Været hadde forandret seg til det normale her oppe med lavt skydekke og tåke så GPSèn kom nok en gang til sin rett.

Nå er det bare og krysse fingra og håpe på at også neste runde med godvær faller sammen med et par sammenhengende fridager...!

På tide å gå i hi?

Med tanke på den sovinga jeg har prestert her oppe i sommer er det vel noen som mener at jeg gjorde det for en måned siden, men etter at kokken begynte med tvangsforing av vitapro har antallet timer i våken tilstand tatt seg kraftig opp!

Nå merkes det imidlertid at vi er på full fart inn i ei ny årstid. Temperaturen er mye den samme, snittet ligger vel på tre plussgrader, men det begynner å bli mørkt om kvelden.

Etter ei uke med mye tåke klarnet det opp i dag og det ble en kveldstur opp på Werenskjoldfjellet. Et glimrende alternativ til ei økt inne på hamstertralla på treningsrommet! Sola var på tur ned og sluknet etterhvert i sjøen mens himmelen gradvis gikk over i pastellfarger som hadde gjort en stivpynta Barbie kloning misunnelig.

Draget i lufta har og fått en mer høstlig karakter og det nærmer seg den fine tida når naturen går i dvale og man får følelsen av å drikke fra en iskald bekk hver gang man tar et magadrag.

Mengden stresshormoner i blodet har holdt seg forsvinnende lavt hele sommeren, men nå er de helt borte.

Her oppe er det ingen som kommer til å stryke med av hjertinnfarkt................!

Arbeidslaget hans........

......Jens Helge Halvorsen!

Høsten er ei travel tid for flere enn konkurstruede tippeligalag på desperat poengjakt. Arbeidslaget på Hopen går ei travel tid i møte framover, og er allerede godt i gang med innspurten. Vinterveden skal kompletteres og sikres, hyttene skal gjøres vinterklare og ikke minst har vi en del arbeid som skal gjøres for eksterne aktører.

I går ble det støpt fundament til ei ny mast som skal opp på sørsida av bygget. Kartverket skal montere en GPS mast som kom oppover med forsyningsbåten. Arbeidet skal imidlertid utføres av oss. Hullet var gravd i forkant, med hakke og spade, så nå var det støpinga som sto for tur.

Sjefen og kokken tok ansvaret for selve muringa. Sjefen i kraft av lang fartstid innenfor anleggsbransjen og kokken i kraft av eminente egenskaper innenfor glasurbransjen. Murpussen er som kjent viktig ved denne formen for installasjoner, og her snakker vi om anvendbar kunst!

Undertegnede og maskinisten tok ansvaret for sementblanderen og betongfrakteren, les trillebåra.

Etter ei god økt var jobben gjort og vi kunne ta middag med murpuss i håret og lange armer.....

Det eneste som gjenstår nå er å signere kunstverket og bestille plass på høstutstillinga!

Nordavind fra alle kanter.......

.......er ifølge Ludvig i flåklypa Grand Prix "fali"! For undertegnede og kokken som rømte stasjonen og dro på hyttetur søndag kveld var det vel mer snakk om å gå i frivillig nødbivuakk. Etter en grei rusletur i fjæra bortover og en trivelig kveld med innlagt sprengfyring på Sørhytta kom mandagen med nordlig stiv kuling og spredte haglskurer!

Det ble en lang frokost etterfulgt av en kjapp tur bort i Bekkeskaret for å hente vann før vi søkte tilflukt inne i hytta. Mye bedre å sitte inne med varm kaffekopp enn å stå ute å fryse på fingra. En ny rolig kveld innendørs med Reinsdyrbiff som tilleggsfor ble en grei løsning isteden for en optimistisk tanke om at vi kanskje skulle bryte oss opp på Iversen fjellet. Dagen ble rundet av med det som muligens blir stående som denne besetningens lengste middagshvil.....!

I dag var vinden løyet og turen tilbake ble lagt over Werenskjoldfjellet i spredt tåke og noen glisne regnbyger.

Uansett godt å komme seg på tur, og få i seg ei god dose med fuktig frisk luft......

Etterforsyning - sommerbåten 2009

Stasjonen her oppe får etterforsyninger av bunkers og nødvendighetsvarer to ganger i året. Sommerbåten, som i år kom natt til den 10 august, har med seg bunkers til aggregatene samt en god dunge med fersk og frossen mat i tillegg til post og mer eller mindre nødvendig leketøy bestilt av besetningen. Høstbåten som dukker opp en eller annen gang før isen legger seg rundt øya, skal vel stort sett ha med seg en ny dunge med ferskmat.

Å få drøyt 50 000 liter med bunkers i tillegg til en 20 - 30 paller med mat, verktøy og utstyr i land på ei øy uten havn, der det i tillegg er så langgrunt at du bare kommer inn med småbåt, der grunnforholdene bare gjør det mulig å komme inn på en plass, og det som regel er tåke og mye sjø var vel ikke det jeg hadde sett mest fram til ved oppholdet her oppe.

I år gikk det imidlertid smertefritt mye pga eksepsjonelt godt vær. KV Ålesund kom natt til den 10 august ved to tida, og da var det bare å hive seg inn i tørrdrakta og begynne transporten. Først var det en del folk som skulle i land, sammen med en del post og mindre pakker. Deretter dro vi i land en 600 meters slange som ble trukket opp i tanbygget for å fylle dielsetankene våre. Etter et par timer var det unnagjort og vi begynte transporten av gods. Pallene ble først lastet ned i stasjonsbåten, en 17 fots Rana som tok to paller om gangen, deretter ble det kjørt i land, trukket opp i fjæra med traktor og fraktet på pallegaffel gort til stasjonen. En omstendelig prosess som måtte gjentaes en 10 - 12 ganger før alt var på land.

Ved 12 tida på dagen etter ei intensiv 8 timers økt var imidlertid alt på land og det ble tid til litt foring og en blund, untatt for undertegnede som hadde vakt....

Siste båttur var imidlertid ikke unnagjort, mannskapet på Ålesund skulle selvfølgelig innom "Hopen Badeland" og måtte fraktes inn i tre puljer for å bade, tines opp i badstua og stampen, og til slutt motta diplom som nye medlemmer i "Hopen nakenbadeklubb", kombinert med intensiv shopping velferdsjappa.

En lang men likevel kort dag ble avsluttet med Boknafisk og dertil egnet tilbehør pluss en runde i Badelandet også for stasjonsbesetningen og de besøkende fra Vervarslinga i Nord Norge som administrerer denne utposten.

Ålesund hadde imidlertid et hektisk program og det ble en siste tur ut med båten ved 0100 tida for å få ombord resten av folka samt noe gods som skulle sendes nedover. Så ved 0200 tida satt det fire trøtte tryner i karnappen og pakket opp post i spredt orden. Etter ytterligere en times tid tok vi kvelden alle sammen utenom han som hadde vakt, og for min del ble det neste døgnet tilbrakt i koma oppe på lugaren fram til ei sprengt blære tvang meg opp ved 22 tida på kvelden.

Bra det er ei stund til neste gang.......

Kommer det båt?

Etter sigende gjør det det, og ifølge kokken bør det skje snart med mindre vi skal ende opp med pasta og dry tech som hovedkomponenter i kostholdet.....

Forsyningsbåten skal etter sigende være på vei og vi tror den blir å dukke opp til uka en gang. Det positive er at vi får fylt opp varelageret med mat for høsten, det negative er at vi risikerer et lokalt innslag av svineinfluensa. Her oppe er vi ihvertfall fysisk sett friske alle mann men med besøk er det alltid en risiko for at en og annen uønsket mikroorganisme klarer å snike seg i land. Litt usikker på hvordan vi best kan møte den nye trusselen men så langt stemmer jeg for at varene pakkes vanntett og droppes på sjøen i pålandsvind. På den måten reduserer vi smitterisikoen og vi spares for mye båtkjøring og lossing noe jeg har en mistanke om at kommer til å bli en blandet fornøyelse. I beste fall er det væravhengig, i verste fall kan det rett og slett bli skummelt.

Mens vi har gått og gledet oss til ferske aviser og ikke minst grønnsaker har vi hatt besøk av KV Svalbard. De droppet innom forrige søndag og mannskapet ble satt i land i puljer for å få nyte godt av den eksklusive sjøbadavdelingen vår her oppe i tillegg til å shoppe litt hos velferden.

Tror den kvinnelige kokkelærlingen som utgjorde det feminine innslaget fikk en solid overdose nakne rumper i fjæra. Jeg holdt meg innendørs for å ta meg av shoppingen i tillegg til å skrive ut badediplomer....

Av annet tidsfordriv må det nevnes at vi inspirert av landskytterstevnet har arrangert HS. Hopenskytestevne i klassen luftgevær. Standplassen var lagt på stua mens blinken ble plassert på kjøkkenet. Resultat? Stasjonssjefen, Jens er herved kronet til skytterkonge. Vi andre får satse hardere på stangskytinga.......

Oppgradering av velferdstilbudet

Etter flere dager med intens virksomhet på "Hopen sag og høvleri hund og mann A/S" hadde materialhaugen kommet opp i en brukbar størrelse. Da det forrige torsdag slo til med klarvær og bortimot vindstille ble plank og diverse redskap transportert sjøvegen til Bjørnebo.

På fredagen var været like glitrende og jeg, Mats og Kurt hoppet i båten etter lunch og dro tilbake for å oppgradere hytteveggen. Veggen ble kledd i papp og vi la på nytt stående villmarkpanel utapå den gamle bordkledningen. Arbeidet ble utført etter innfallsprinsippet, med knekt tommestokk og uten bruk av vater. Det ble fort slått fast at den opprinnelige konstruktøren sansynligvis heller ikke hadde vært synlig interessert i presisjonsnekring med bruk av rette vinkler og presise mål så vi valgte å holde oss til dette prinsippet også i oppgraderingen av kåken.

Etter en fire fem timer med hoderisting, innlagte mat og drikkepauser og mye flis både i huet og fingrene sto bua der med ny vegg, som er garantert vindtett og forhåpentligvis bjørnesikker.

Til vinteren må bamsen gå løs på østveggen hvis han skal ta seg inn......