Hopen sag og høvleri oppe og går!

Tidligere har jeg dokumentert produksjonen av kvalitetsved her oppe uten at det har ført til noen henvendelser fra frosne fastlandsboere uten tilgang på russertømmer i egen fjære. Nå har vi tatt foredlingen av trevirke et skritt videre og startet produksjon av villmarkspanel. Råstoffet er det samme, verktøyet er og mye likt bortsett fra at øksa og høggestabben er byttet ut med tommestokk og en dertil egnet sagbenk.

Under et besøk på Bjørnebo for ei drøy uke siden, den velferdshytta som ligger nord for stasjonen, ble det fastslått at sørveggen på hytta var i overkant trekkfull, eller gjennomsiktig er vel kanskje en mer korrekt beskrivelse. Årsaken er at en av de fastboende, en bamse, i løpet av vinteren hadde prøvd å gå gjennom veggen, noe han langt på veg hadde lyktes med.

For å få hytta i stand til vintersesongen har vi bestemt oss for å legge på ny bordkledning, og muligens også putte litt glava i veggen. Mulig det er femi i henhold til det som ser ut til å være standard på de andre gamle hyttene her oppe, men vi er definitivt både mer bortskjemte og tilvent en noe høyere standard enn gamlegutta som klarte seg med litt spinkel bordkledning og tjærepapp som utgangspunkt for ei overvintring her oppe.

Faren er at vi ender opp med en del overskuddmateriale. Rart med det når man først har kommet igang med et stykke arbeid. Så hvis det er noen der ute som er interessert i villmarkspanel til en overkommelig pris er det bare å ta kontakt.

Frakt avtales med kystvakta.......

Valgskred på Hopen

I går ble det gjennomført stortingsvalg på Hopen. Sysselmannshelikopteret landet ved 10 tida om morran med folk og materiell for at vi som bor her oppe skulle få utført borgerplikten vår.

Det ble rigget til stemmelokale i stua, og en og en gikk bort i kroken ved siden av postkontoret for å stemme. En kurositet var at vi måtte vise gyldig legitimasjon før vi fikk stemmeseddelen, det blir vel den eneste gangen i løpet av oppholdet her oppe at noen blir å stille spørsmålstegn ved identiteten vår.

Valgdeltagelsen var rekordstor, en kjapp runde med hoderegning avslørte at den i år ble på 250%. Det høres ut som tidligere tiders oppslutning i Irak under Saddam Hussein, eller Sovjetunionen og kan vel stilles spørsmål ved. Forklaringen er imidlertid enkel. De to pilotene og de fire som var med fra sysselmannen benyttet anledningen til å stemme på Hopen, og dermed økte antallet stemmer fra fire til ti! Ikke dårlig for en liten utpost langt oppe mot nord.

Etter at valget var overstått, kaffen servert og drukket reiste sysselmannens utsendte videre til Bjørnøya for å gjennomføre samme prosedyre der. Muligens med en noe mer beskjeden deltagelse uten at vi har fått noen tilbakemelding om det. Uansett tror jeg at 250% prosent er et tall som kommer til å stå seg, lenge!

Sysselmannen på inspeksjon

Som tidligere annonsert fikk vi besøk av sysselmannen på tirsdag. De skulle innom på inspeksjon og kikke nærmere på det som på fagspråket kalles kulturminner. Her oppe betyr det i praksis alle spor etter menneskelig aktivitet som er eldre enn ikke så altfor mange år tilbake. På tross av at vi holder til på en av de mer isolerte plassene på Svalbard er det likevel nok å ta av.

De hadde også med seg en dunge med post, eller sagt på en annen måte, resultatet av den første runden med katalogsyken så det ble en god kombinasjon av kaffeslabberas og julekvelden på en gang.

De ble ikke lenge på stasjonen da de var gira på å komme seg ut i felt, eller tåkehavet. Målet var vardene oppe på Werenskjoldfjellet og de som står på Iversen fjellet. Disse skulle fotograferes og posisjonsbestemmes.

Jeg snek meg med slik at de skulle ha noen lokalkjente som kunne føre dem på villspor. Hadde vel egentlig ikke trua på at vi skulle finne noenting da sikten varierte mellom 50 - 100 meter men med gps og litt aktiv kartbruk kom vi dit vi skulle, selv om vi på ingen måte gikk rett på noe som helst.....

Underveis mot Iversen dukket til og med opp et høl i tåka og de besøkende fikk et godt glimt av landskapet mellom Werenskjold og Iversen før vi igjen målbevisst spaserte inn i tåkehavet.

Det ble innlagt lunch på Sørhytta før vi fulgte fjæra tilbake til stasjonen. En bra dag på jobb! Tror det var flere enn meg som trakk den konklusjonen. Ikke minst når kokken hadde middagen klar når vi kom tilbake til stasjonen, og badstua var varm......

Avslutningsvis ble det en liten landgangsoperasjon i fjæra da vi skulle skysse besøket ut igjen. Pålandsvind, fjære og tåke er ingen god kombinasjon når man skal navigere med småbåt inn til Hopen. Tracking funksjonen på GPSèn, lysa på traktoren og overettmerkene kom definitivt til nytte. Vet ikke om jeg gleder meg til sommerbåten......

I dag har det vært rolig, og tida har gått med til puss, vedlikehold og betaling av regninger. Som det ene bildet viser er det ikke alle som har begynt å produsere kniver. Jens har brukt kvelden på å reparere det mest brukte arbeidsantrekket her oppe, badekåpa! Snart lørdag og slarkete lommer kan fort føre til tap av nødvendig væske under transport.....

Hvordan ta tempen på pedalsyra....

Etter at drivisen forsvant har den daglige skrivingen av ismelding blitt erstattet med målinger av sjøvannstemperaturen. Vet ikke om det er for å tilfredsstille reieradioens opplesing av badetemperaturer eller om det er andre mer dyptveiende grunner. Utstyret vi bruker står i stil med den vitenskapelige fremgangsmåten vi benytter. Stakkaren som har dagvakt må hoppe i skoa og stable seg ned i fjæra med en stk. bulkete sinkspann med tre meter hampetau festet i hanken, og et dertil egnet termometer, et analogt sådan.

Etter å ha balansert ned badetrappa er det om å gjøre å time sjøgangen, kaste ut bøtta og får den opp, fortrinnsvis fylt med vann og ikke grus.....

Når det er gjort, etter x - antall heroiske forsøk er resultatet stort sett det samme hver gang. En stusslig vannskvett i bøtta, og en desto større i verneskoa...... Har vurdert å la bøtta stå på land neste gang og bare vasse uti, for deretter å stikke termometeret i støvla. Da kan jeg måle i begge to, legge sammen og regne ut snittet for å øke nøyaktigheten. Bløt blir man like forbanna, hver gang.....

Nå er det nattevakt og i morra har sysselmannen meldt sin ankomst så da blir det vel å stå tidlig opp med nypolert skalle og rene sokker, klar for inspeksjon....!

EEEEEEEEEEMIIL!!!!!

Astrid Lindgrens Katthult og Hopen har en ting til felles. Snikkerbua....

Den har allerede blitt en yndet plass for kreativ virksomhet på kveldstid og produksjonen av diverse tresløyd er godt i gang. Jens, sjæfen og Kurt, maskinisten har etablert seg som knivmakere mens kokken har testet dreibenken. Noe som har resultert i det som må være det største balltreet på denne siden av Atlanteren. Vet ikke om det skyldes de folkene han har havnet i lag med, eller om han vil ha slutt på den uautoriserte trafikken inne på kjølelageret på kveldstid, som nok gjør det vanskelig å ha oversikt over varelageret.....

I kveld var aktiviteten flyttet utendørs i kveldssola, og til forskjell fra snikkerbua på Katthult har den på Hopen alle rettigheter, spesielt på fredagene.......

Nattevakt med overtid

I natt fikk vi besøk fra Polarinstituttet. De skulle innom og hente noen fuelfat de hadde stående i fjæra og gjennomføre noe vedlikehold på fyret som står borte på Koeferodden.

Været var glitrende og mens piloten fraktet fatene ett og ett over til Lance som lå på den andre sida av øya pga sjøgangen kom noen av de andre inn. Kokken stilte med vafler og kaffe halv tre om natta!

Etter et kvarters tid ble det oppbrudd, tåka kom sigende og piloten fikk det travelt med å få folk ombord før sikten ble borte. En liten time etter at de forlot og vi på stasjonen hadde tatt kvelden, utenom undertegnede som hadde nattevakt kom helikopteret tilbake. Før de hadde rukket å hente de som jobbet borte på fyret hadde Lance blitt pakket inn i tåka som etterhvert hadde spredt seg videre mot oss.

Det ble en ny runde med kaffe mens de ventet på at Lance skulle gå rundt til vestsiden der sikten ennå var bedre, og etter en stund kom de på radioen og ga beskjed om at de kunne ta imot det strandede helikopteret. Da var den siste obsen sendt og klokka begynte å nærme seg halv seks.

Tror piloten var gira på å komme seg avgårde, han brukte ihvertfall mye kortere tid på å komme seg i lufta enn de militære flygerne som har vært her før, men det kan jo hende at de sivile sjekklistene man skal igjennom før flyging er et par sider kortere enn de militære....

Uansett, alltid trivelig med besøk, og ikke minst greit at det sjer noe mellom obsene også på nattevaktene som har en tendens til å bli litt langdryge.

Sommerbjørn?

I går fikk vi nytt bamsebesøk. Det begynte å bli en stund siden det forrige, og drivisen har etterhvert blitt borte så jeg så vel for meg at de fleste bamsene hadde fulgt med isen nordover. Sånn er det definitivt ikke, og hvis han som kom innom i går har tenkt seg nordover må han nok belage seg på en lang svømmetur.

Han kom luntende nedover skråninga sør for stasjonen og gikk målbesvisst rett mot gårdsplassen vår. Han tok seg god tid og stoppet flere ganger, uten å vise noe tegn på at han hadde tenkt å legge om kursen.

Det var en diger hannbjørn, og i motsetning til den forrige vi hadde på besøk så han ut til å være litt skranten. En dårlig kombinasjon, for her er det ikke mye mat til sultne bjørner lenger, med mindre han har tenkt å livnære seg på fugleegg.....

Når han etterhvert kom opp på høyde med minnemerket etter Dekabrist forliset, ca 100 meter fra stasjonen, fyrte vi av en fem seks knallskudd. Da tverrsnudde bamsen og forsvant over bakketoppen i seigt trav. Sånn sett var han grei og ha med å gjøre, han tok et hint!

I morra har jeg fri og med mindre det blir et ordentlig sklettvær blir jeg vel å ta en tur til sørhytta, spørs om jeg kommer til å pakke ned noen ekstra knallskudd......

God tid........

Etter at den første måneden har gått er det vel på tide og oppsummere livet som met. fullmektig på Hopen så langt.

Rutinene har etterhvert satt seg, og arbeidsoppgavene som er knyttet opp mot de meteorologiske observasjonene begynner å bli rutinepreget. Kanskje med unntak av å bestemme skytyper, der er det vel ennå en del å gå på før jeg er utlært. Heldigvis har vi bra oppslagsverk.....

Det er slutt på snøsmeltinga, ikke ute i terrenget men i smeltekaret til stasjonen. I forrige uke rengjorde vi smeltekaret, måtte bruke spade for å få ut all grusen, og la ut slange i bekken. Så nå har vi ubegrenset tilgang på rent vann. Før dugnaden i smeltekaret begynte det å komme mye grums i springen inne, og når vi tømte karet skjønte vi fort hvorfor.

Drivisen har bortimot forsvunnet, men i dag kom noe av den tilbake så vi må vel fremdeles sende ismeldinger som en del av obsene, men nå er det mulig å komme inn til øya uten isbryter. Så hvis det er noen som har tenkt seg nordover med båt i sommer er det bare å kaste loss....

Været har vært mye bedre enn forventet. På tross av en del dager med tåke den siste uka har vi langt på vei hatt like mange dager med sol, og god sikt. Spørsmålet er vel hvordan det utvikler seg etterhvert som isen blir helt borte og temperaturen stiger. For min egen del er jeg sjeleglad for å slippe unna hetebølgen på østlandet. Helt topp med 1,5 plussgrader og gjennomsnittlig luftfuktighet på 90%.

Det beste med å jobbe her oppe er at man har nok tid! Tiden er ikke noe som går, men noe som kommer. Det er aldri noe problem å få gjort det man skal i løpet av dagen, og i tillegg har man masse tid til andre ting som trening, og ikke minst en obligatorisk 10 timers søvnperiode i løpet av døgnet. Middagshvilen kommer i tillegg, restitusjon er viktig og skal ikke undervurderes!

Av tidsfordriv utenom er det vel bare å slå fast at vi er hardt angrepet av vedsjuka om dagen. Produksjonen av kvalitetsved, stort sett russisk furu, går på høygir. Hvis det er noen som er interessert i billig ved er det bare å ringe. Gjeldende pris her oppe er 50 kroner sekken, men dere må ordne med frakt sjøl:o)

Nå skal jeg inn på radiorommet og leke Gislefoss. Det er tid for å lese opp værmeldinga!